​Collegium Philosophorum

Av Fr. Solaris
 

Hva er din esoteriske alder?
 

I esoterikken er det flere måter å vurdere tidstellingen vi kaller alder på, fordi det handler om tilstedeværelse i rom (feminin polaritet) gjennom tid (maskulin polaritet) - og dette kan måles både kvantitativt (eksoterisk) og kvalitativt (esoterisk).

Ved å telle antall år ditt legeme har åndet i denne inkarnasjonen, vil du kun oppnå ganske overfladiske data som ikke nødvendigvis speiler ditt faktiske modenhetsnivå eller hvilke grunnleggende typologier som preger ditt liv per i dag. 

​

Med sistnevnte siktes det til dine "farger/toner", som gjenspeiles av såkalte energisentre (som består av vibrasjonsbølger av Pneuma). Dette antyder aktuelle tema i en persons liv.
 

Eksempelvis vil en sjel i et 25 år gammelt legeme kunne resonere med lignende tema som en på 35 befinner seg i, grunnet ulikheter i bl.a. sjelsmodning, livsomstendigheter, valgfrihet, karma (arv og miljø, målt gjennom f.eks. astrologiske verktøy), etc.
 

Antikkens mysterietradisjoner ivaretok den urgamle skikken som stammer fra svunne sivilisasjoner og her er deler av metoden angitt i en forenklet og overfladisk oversikt:
 

Alder bør måles i fase, syklus og år:
 

Inkarnasjonen deles i 4 faser:
 

1) Livets vår (barn og ungdom) = Ild (Tema: Dannelse)

2) Livets sommer (ung voksen) = Luft (Tema: Etablering)

3) Livets høst (moden voksen) = Vann (Tema: Harmonisering)

4) Livets vinter (alderdom) = Jord (Tema: Transformasjon)
 

Hver av disse kan igjen deles i 4 mindre faser (bestående av 7 år), slik at innen hver av fase-kvadratene gjentas de 4 sesongene i et mikroperspektiv. For å gå gjennom en full fase, gjennomgår vi først underfasene som bærer tilsvarende betydning. Som oven, så også forneden.

Når du eksempelvis innen en større fase som Ild (livets første kvadrat) er ferdig med dens siste fase Jord (altså de siste syv årene av denne livsfasen), blir neste større fase Luft og dens første underfase Ild.

Du går dermed i den eksempelvise perioden fra Jord i Ild til Ild i Luft:
 

1) Livsfase VÅR:
 

1.1 - Ild i ILD

1.2 - Luft i ILD
1.3 - Vann i ILD
1.4 - Jord i ILD <--- Fra, i eksempelet over
 

2) Livsfase SOMMER:
 

2.1 - Ild i LUFT <--- Til,  i eksempelet over

2.2 - Luft i LUFT

2.3 - Vann i LUFT

2.4 . Jord i LUFT
 

2) Livsfase HØST:
 

3.1 - Ild i VANN

3.2 - Luft i VANN

3.3 - Vann i VANN

3.4 . Jord i VANN
 

2) Livsfase VINTER:
 

3.1 - Ild i JORD

3.2 - Luft i JORD

3.3 - Vann i JORD

3.4 . Jord i JORD
 

Mye og mangt kan sies om fasene, men dette er kun en introduksjon så la oss heller vende oss mot syklusene.

 

Det finnes litt sporadisk informasjon om syklusregninger på det eksoteriske markedet (om vi leter med lupe og lykt, skjønt normalt er det av slett kvalitet) - særlig innen astrologi og numerologi.
 

Syklusene går som vibrasjoner i løpet av syv trinn. Når det syvende er ferdig påbegynnes det åttende. Dette er identisk til det første skrittet i neste syklus, som er ett nivå høyere, altså en oktav opp. Derfor kalles en full syklus på syv trinn for en oktav (fra okto = åtte).

Vi kjenner naturligvis dette fra musikkens domene, som er en manifestasjon av de samme vibratoriske lovene som gjennomstrømmer tilværelsen på mange ulike plan.

Pythagoras sa: Geometri er tall i rom. Musikk er tall i tid.

Musikk er strukturert lyd som higer mot symmetri, slik klassisk kunst gjør det samme for farger og former. Det finnes mange toneskalaer, men for å illustrere syklusene er det her kun nødvendig å betrakte solmisasjonen Do-Re-Mi-Fa-So-La-Si...DO. Den siste Do tilsvarer første Do på ny oktav.

Forøvrig er det interessant å legge merke til at selv om solmisering anvendes til å måle vibrasjonsfrekvenser i tid framfor rom, så antyder faktisk ordene i seg selv størrelser i rom framfor tid (hvilket illustrerer sammenhengen i romtiden):
 

DOminus = Herre = Altet

SIder = Stjernekonstellasjoner = Galaksene

LActea = Melk = Melkeveien

SOl = Sol = Solen

FAta = Skjebne = Planetene

MIcrocosmos = Lille universet = Jorden

REgina Coeli = Himmeldronningen = Månen
 

Syklusene dine deles altså i syv år som hver utgjør ett trinn av tolv (noen regner ti). Altså er det 12 (subsidiært 10) fulle sykluser opp til 84 (70). Derfra har de en regressiv gang, altså man teller videre ved å telle dem baklengs.
 

Eksempel på betydningen av syklusene, her med tema for livsfasen Vår:
 

1) 0-7 år: Formasjon av ego

2) 7-14 år: Formasjon av kroppen

3) 14-21 år: Formasjon av emosjoner

4) 21-28 år: Formasjon av intellekt
 

Syklusene kan også kalles generasjoner, siden de er knyttet til grupperinger av mennesker som inkarnerer innen et fullt forløpt tidsrom (som dekker alle de syv tematiske nyansene før de gjentas).

 

Derfor er syklusene også nært knyttet til de såkalte generasjonsplanetene -  solsystemets ytre planeter som bruker lengre tid på sine solrunder og derfor er felles for generasjonene framfor individene.

 

Forbindelsen er som i all annen stjernekunst: Planetene er et kosmisk ur som vi kan bruke til å måle andre hendelser preget av tid og rom. Det betyr ikke at planetene har en direkte kausal forbindelse med det som inntreffer, bare at de følger sine egne lover som sammenfaller med energitendenser ellers i Kosmos, som i våre liv på jorden. 

Denne korrelasjonen mellom planetposisjoner og jordiske hendelser skyldes at begge har et felles kausalt opphav. Alt avkommer fra Den Ene. Intet eksisterer i tilværelsen som ikke vibrerer innen Den Enes åndedrag.

 

Derfor kan vi bruke stjernene som en "kosmisk klokke" for å beregne energiske tendenser i våre egne liv. Manifestasjon av jordiske trender så vel som planetariske sykluser har felles guddommelig kausalitet.

Her er oversikt over planetariske korrelasjoner med våre livsfaser og sykluser:
 

FASE 1 (ILD - VEKST)

1. syklus: 0-7 år - Kvart Saturnrunde

2. syklus: 7-14 - Halv Saturnrunde, Full Jupiterrunde

3. syklus: 14-21 - Kvart Uranusrunde

4. syklus: 21-28 - Full Saturnrunde, Andre Jupiterrunde, Halv Chironrunde
 

FASE 2 (LUFT - KONSOLIDERING)

5. syklus: 28-35 - Tredje Jupiterrunde

6. syklus: 35-42 - Halv Uranusrunde, Kvart Neptunrunde

7. syklus: 42-49 - Fjerde Jupiterrunde, Halvannen Saturnrunde

8. syklus: 49-56 - Full Chironrunde

​

FASE 3 (VANN - OPPLØSNING)

9. syklus: 56-63 - Femte Jupiterrunde, Andre Saturnrunde, Kvart Plutorunde

10. syklus: 63-70 - Trekvarts Uranusrunde

11 syklus: 70-77 - 6. Jupiterrunde, 2,5 Saturnrunde, 1,5. Chironrunde

12 syklus: 77-84 - Full Uranusrunde, halv Neptunrunde, 7. Jupiterrunde

​

FASE 4 (JORD - HVILE)

13 syklus: 84-91 - Tredje Saturnrunde

14. syklus: 91-98 - Åttende Jupiterrunde

15. syklus: 98-105 - Andre Chironrunde, 1,25 Uranusrunde

16. syklus: 105-114 - Halv Plutorunde, Niende Jupiterrunde
 

Fasene gjentas altså ved å samle oktaver i klaser på 4 sesonger, mens hver syklus tilsvarer energisentrenes evolusjon og kan deles opp i syv grader innen hver syklus, hvor samme tema gjentas (som med fasenes interne sesonger).

 

Det blir dermed tolv sykluser, som ofte har blitt referert til med Zodiakkens navn (Aries, Taurus, Gemini, etc).
 

Et visst system hevder at i vårt solsystem er begrensningen på en full livsrunde 144 år. Det betyr at dette er den maksimale tiden det tar i et jordisk tidsperspektiv fra du fødes til neste gang du fødes. Dermed er 72 år gjennomsnittlig halvpart av oppnådd inkarnasjonsyklus.

Etter det desimale systemet (tisystemet) er 70 år en full syklusrunde. Etter det duodesimale systemet (tolvsystemet) er 84 år en full syklusrunde (men også her kan vi regne 70, siden 10, 11 og 12 kun er avanserte videreføringer av 1, 2 og 3).

​

En annen gammel lærdom er at i det du fødes og trekker ditt første åndedrag, så har du et visst antall hjerteslag forhåndsbestemt til rådighet, som tilsvarer din biologiske maksimalalder for denne inkarnasjonen.

 

Som ved så mange gamle esoteriske sannheter er dette også nylig gjenoppdaget av naturvitenskapen, hvor studier antyder lignende funn.

​

Om du lever et optimalt sunt liv uten ulykke, vil du altså dø av alderdom etter det siste predestinerte hjerteslaget. Selv om du skulle dø av noe annet før dette, vil det også prege aldringsprosessen. Dette er årsaken til at mennesker som har meditert mye alltid ser yngre ut enn gjennomsnittet for sin alder.
 

En som har levd i 84 år og dør dagen før sin bursdag hvor vedkommende ville fylt 85, har en maksimal rekkevidde på ca. 1,76 milliarder til 4,40 milliarder hjerteslag bak seg. Dette betyr at blant alle som har levd til omtrent 84 år, vil deres totale hjerteslag dagen før de fyller 85 typisk ligge innenfor dette området, gitt pulsvariasjonene.

En avart sier at dette tallet, altså dine predestinerte hjerteslag også tilsvarer ditt personlige tall - det vil si det konkrete tallet for dine sjelelige antall svingninger per sekund - altså frekvensen din målt i hertz (Hz).

Men her må det oktaviseres, siden sjelsfrekvenser åpenbart svinger mye høyere. Jo mindre noe er, jo fortere svinger det, fordi jo kortere bølgelengde noe har, desto høyere frekvens (dvs. flere svingninger per sekund) har det. Altså: mindre bølgelengde → høyere frekvens → raskere svingninger.

Hvis du derfor eksempelvis har 4 milliarder hjerteslag programmert ved fødselen, gjenspeiler det ditt tall - så sant du oktaviserer det oppover til rette del av spekteret. Dessverre er dette umulig å gjøre for å finne vår nøyaktige vibrasjon, fordi det ligger på så absurd høye frekvenser at det er over hva vi er i stand til å måle.

De aller høyeste energiene vi kan måle eller teoretisk regne ut er ekstremt høye frekvenser, spesielt i gamma-området og utover. Teoretisk sett kan man gå enda høyere med fotoner, opp til Planck-frekvensen, men denne ligger utenfor hva som kan observeres med dagens fysikk, og tilhører en skala hvor kvantegravitasjon begynner å dominere.

Det høyeste vi kan teoretisk tenke oss i frekvens for energivibrasjon er Planck-frekvensen på rundt 10^43 Hz. Det høyeste som er observert eller målt i elektromagnetisk stråling er gamma-fotoner med frekvenser opptil rundt 10^24 Hz. 

 

Alt over dette er mer teoretisk fysikk, og går inn i områder der klassisk måling og forståelse bryter sammen.

Så det høyeste naturvitenskapen kjenner til i naturen, er energien til enkelte partikler fra ultrahøye energetiske kosmiske stråler (UHECR). Disse kan ha energier som tilsvarer frekvenser mye høyere enn gammafotoner som er det høyeste vi kan måle.
 

For å forstå disse størrelsene kan vi angi dem i milliarder:
 

• Gammafotoner har svinginger per sekund opptil 10²⁴ Hz.

• I tall blir dette: 1 000 000 000 000 000 000 000 000 Hz

• Det kan skrives som: 1 million milliarder milliarder Hz

​

• UHECR-energiene tilsvarer frekvenser på opptil 10⁴³ Hz

• I tall blir dette: 10 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 Hz

• Det kan skrives som: 10 millioner billioner milliarder milliarder Hz

UHECR er altså helt ufattelig mye høyere enn gammafotoner, men kan ikke måles fysisk. Sjelsvibrasjoner ligger på et mye høyere nivå enn selv UHECR!

Den beste måten for å vite vårt nøyaktige tall blir derfor å ta utgangspunkt i hjerteslagene, som ifølge de gamle doktrinene er det samme tallet på et lavere nivå - altså et lavere oktav-spekter, men med identisk kvalitet og betydning.

Hvis det er vanskelig å forstå dette, tenk slik:

Du sitter foran et piano. Forestill deg at den siste tangenten ytterst til høyre (kalles C8 og er den høyeste "Do") representerer din sjelstone. Dette tilsvarer altså et nivå vi ikke kan måle. Finn derfor den laveste versjonen av C (Do), som er tangent nummer 4 fra venstre. Dette tilsvarer et nivå vi kan måle (slik som antall hjerteslag).

Du har nå gått ned 7 hele oktaver fra C8 til C1. Begge tonene er de samme, altså Do. De representerer det samme. Så du har bare oktavisert ved å gå fra et nivå til et annet.

Alt dette er bare artig teori, men det blir praktisk når det anvendes til bestemte formål, for eksempel oppgaven med å finne vårt sjels navn. 

Dette er en gammel teknikk praktisert av pythagoreere (som ikke skal utdypes her), hvor man lytter innover til man finner sin personlige tone. Dette er lyden av din sjel. Det kan gjerne komme som musikk eller akkord, men man må finne grunntonen og derfra utlede en verbal formulering som blir til et ord.

Nå lager selvsagt ikke din sjel bokstavelig talt lyd, siden lydens frekvensspekter (hørbart for mennesker) er svingninger fra tyve vibratoriske slag i sekunder (altså 20 Hz) som er dypeste tone mennesket vanligvis kan høre og opp til 20 000 Hz som er høyeste tone mennesket vanligvis kan høre. Mens sjelen sine vibrasjoner er ufattelig mye høyere og derfor langt unna lydspekteret.

​

Men alt som vibrerer lager lyd når vi konverterer vibrasjonene ned til lydspekteret - altså oktaviserer dem. Når du lytter innover og hører din sjels sang, oppfattes det som lyd fordi ditt sinn (som kan rekke over alle tilværelsens vibrasjoner) automatisk oversetter dette.

Lyd er strengt tatt ikke de ytre vibrasjonene som svinger innenfor frekvensspekteret 20 til 20K Hz. Dette er kun vibrasjoner hvis frekvens gjør at bevisstheten din fanger dem opp som lyd (istedenfor eksempelvis lukt eller smak). I det impulsene registreres av den delen av din bevissthet som er rettet mot dette spekteret, oppfattes det som lyd. Vi kaller naturligvis denne sansingen for hørsel.

Men selve lyden er en opplevelse i sinnet. Disse vibrasjonene fremkaller en slik lydopplevelse, men om det ikke er noen bevissthet til å sanse dem, så lager de heller ikke lyd, selv om de fortsetter å vibrere uten en slik tilstedeværelse. Fordi lyd er en egenskap ved bevisstheten, kan du også høre lyd uten at det finnes noen ytre impulser til å frembringe dette, for eksempel når du hører musikk eller stemmer i drømme.  
 

Om vi vil avdekke vår personlige frekvens (vårt personlige tall), men ikke kan måle vibrasjonen til vår sjel direkte, så må vi altså lytte til lyden innenfra og deretter oktavisere den. Som med hjerteslagene, representerer all lyd du hører en lavere oktav av den samme vibrasjonen som utgjør dine hjerteslag (et sted mellom 1,76 milliarder til 4,40 milliarder Hz) og som til syvende og sist også utgjør din sjels vibrasjon (umålbart for mennesket).
 

Alle har ett unikt tall og ingen svinger på nøyaktig den samme frekvensen i hver inkarnasjon.

Vi er faktisk alle en energifrekvens i tilværelsen.
 

All den tid vi er inkarnert i legemer på jorden, er vi underlagt sykluser og faser. Alt som eksisterer vibrerer, og alle vibrasjoner er underlagt slike mønstre som til syvende og sist er numeriske.

​

Det er derfor Mesteren fra Samos sa: Alt er tall!

 

Når pythagoreere tilsvarende hører Sfærenes Musikk, altså lyden av himmellegemer som danser i sine kretsløp, så lager heller ikke dette lyd. Årsaken er at disse svingningene heller ikke ligger innenfor lydspekteret. Men vi kan oktavisere også her for å finne lyden til eksempelvis månen, jorden, eller solen. 

Siden disse himmellegemene er ekstremt store, må vi gjøre det motsatte enn hva vi har gjort  hittil. For jo større noe er, jo mer langsom er svingningene (større bølgelengde → lavere frekvens → tregere svingninger). Jorden bruker ca. 356 dager rundt solen, så man må først omregne dette til sekunder. Men i motsetning til å halvere, som vi gjør for å finne lyden til høye svingninger, må vi doble. Vi går da oppover i oktavene, altså fra den laveste tonen i pianoet til å finne en tilsvarende høyere tone.

Det blir utenfor denne teksten å gå dypere inn på dette under-temaet, som heller reserveres til våre esoteriske studier. Her holder det å bare antyde mulighetene som finnes ved å se den røde tråden som går gjennom alt som eksisterer i tilværelsen innenfor tid og rom.

 

Hvis livsløpet vårt er knyttet til antall hjerteslag, vil vi kunne dra ut livslengden ved å manipulere pusten. Siden åndedrett er knyttet til hjerteslag, vil dermed en som senker hjerterytmen kunne leve lengre i fysiske år og ha en senere aldringsprosess, enn en som til stadighet lar hjerte dunke som en tromme (hva enn dette skyldes overdreven kondisjons-trening, stress eller høyt blodtrykk). 

Det finnes utallige teknikker for dette, ikke minst kjent gjennom Yoga (hvor Tantra og Ayurveda står nær den hermetisk-pythagoreisk filosofi).
 

Man kan også regne ut relasjons-resonans, som ideelle matcher mellom par. Ved å kombinere studiet om resonans samt studiet om aritmosofi (læren om tallenes kvalitative betydning) med dette - vil man finne optimale, nøytrale og utfordrende relasjoner utfra hverandres alder.
 

Flere detaljer om livets mønstre, reinkarnasjon og andre aspekter ved liv i tid & rom, er angitt i våre esoteriske studier - hvor man får en mer praktisk innføring i emnet med nyttiggjørende effekter.

 

Som konklusjon kan vi fastslå at esoterikere som oppgir sin nåværende fysiologiske alder etter disse strukturene, vil kunne overføre maksimal informasjon til hverandre ved å f.eks. stadfeste:
 

Person A: (36 år): Jeg er i min andre livsfase og min sjette syklus.
 

Person B: (58 år): Jeg er i den første sesong av min tredje livsfase og i min niende syklus.
 

Person C: (72 år): Min kropp er nå i en full syklus, ellevte generasjonssyklus, tredje sesong av tredje livsfase og en halv inkarnasjonsperiode - men innvendig føles jeg fortsatt som 33!

​

(Enhver form for gjengivelse av innholdet er strengt forbudt i følge opphavsretten og vil bli juridisk forfulgt, da det er eksklusivt forbeholdt og offentlig kopibeskyttet.)

:: :: :: ::

​

​​​​​